Det var under et foredrag i Oslo for noen år at den verdenskjente fotografen Paolo Roversi delte sine sjelfulle portretter av stoler og av rom. Engasjert og på samme tid ydmyk og beskjeden delte han sine tanker bak bildene. At portretter kan være av mer enn mennesker gjorde inntrykk og det jeg lærte den kvelden har blitt med meg videre. Det er særlig det vakre i det gamle, spor av levd liv og naturen på hell som inspirerer meg og som jeg søker å skildre og bevare gjennom disse portrettene.
Her er noen portretter og noen tanker jeg håper vil inspirere også deg. Mitt ett-årlig mentorprogram med oppstart i september 2025 er for deg som ønsker å utvikle deg som portrettfotograf, enten du jobber dokumentarisk, i studio, utendørs eller med Fine Art portrettering, med fotobok eller utstilling. Inkludert i mentorprogrammet er 8 samlinger, hvorav to møter er en-til-en. Du vil få hjelp til å finne din egen fotografiske stemme og perfeksjonere det tekniske, både når det gjelder konsept, lyssetting, fotografering og redigering. Du kan lese mer om dette HER
Å fotografere blomster og spesielt den vakre blomsterdøden er noe av det beste jeg gjør! Det er ren terapi under fotograferingen hvor jeg er så fokusert på de små verdenene som dukker opp i min macrolinse at jeg glemmer alt annet rundt meg. Likedan under redigeringen hvor jeg eksprimenterer med farger, toneringer og stemninger og slik skaper unike blomsterportretter. For å se flere portretter av roser, klikk HER
Jeg elsker å fotografere gamle mennesker og det er viktig for nå og for fremtiden! Hendene deres sjelfulle og vakre på sitt forunderlige vis forteller mange historier om levd liv. Et uvanlig perspektiv kan utdype og fortelle mer, noen ganger også en annen historie. Dette portrettet av Pulli Anni tok jeg på trappen utenfor huset hennes på den estiske øya Kihnu i januar 2013. Og det er nettopp det litt rare perspektivet, de små bena med kalosjene langt der nede og benken med den blå puten som matcher forkleet hennes som gjør at jeg liker bildet så godt! I den fargerike Kihnu-kulturen er blått fargen for sorg og de eldre kvinnene som har opplevd så mye gjennom et langt liv er derfor gjerne kledd i blått. Fra boken min ‘Big Heart, Strong Hands’ som du kan lese om HER
I mai 2014 ble jeg invitert til å stille ut i Kinas nasjonale kunstmuseum og jeg var også tilstede på utstillingsåpningen. Dette var en stor ære og et uforglemmelig opphold! Det ble også tid til litt fotografering og her er et portrett av en bakgate i Bejing. Jeg føler en slags nærhet til menneskene som lever her uten at de er tilstede gjennom alle fargene, detaljene, spor av slitasje og levd liv. Flere bilder kan du se HER
Dyene våre fortjener også vakre portretter og dette er favoritt av vår kongepuddel Isak. Bildet tok jeg ytterst på Yxenøy i Sandefjord, ikke så langt fra den koselige hytta vår. Gjentatte ganger hadde jeg sett for meg å fotografere ham på dette stedet og en tidlig høstdag stemte alt. Jeg fikk det litt flate lyset som jeg liker så godt, naturen var avblomstret og fargene dempede og vakre. Myke, gode Isak passer perfekt inn i dette landskapet som både er mykt og hardt, ja nesten litt grafisk på samme tid. Jeg er så glad for at jeg fikk tatt dette bildet. Isak begynte å bli gammel og han forlot oss halvannet år senere. Da var han nesten 15 år og pandemien rammet oss alle en uke senere. Vil du se flere portretter av dyr kan du klikke HER
Min onkel hadde arvet et gammelt småbruk i Vestfold. Gården som moren hans vokste opp på hadde vært i familiens eie fra 1850-årene, og da jeg kom hit i 2014 var det det vakre i det slitne og forfalne jeg søkte å fange med kameraet. Tankene mine går til generasjonene som har strevd og levd her, det lille de måtte klare seg med, dagene i sol og i regn. Resultatet er portretter av detaljer, hus og rom – av levd liv, kultur og en vakker koloritt! Du kan lese og se mer HER
Vinduer, dører og vegger på gamle hus er også historiefortellere. Alle sporene etter dem som har bygget og levd her, blondegardinene som kvinnene var så stolte av. Jeg syns jeg hører dem snakke, akkurat slik mamma og mine gamle tanter snakket om sine gardiner og blomstene i vinduskarmen. Bilder som dette kan pryde alle typer rom, både i private hjem og offentlige bygg. Vår eminente billedkunstner Jan Groth kjøpte inn dette portrettet fra et av Kihnu’s eldste hus til Jan Groth og Steingrim Laursens samling i Stavanger kunstmuseum. En stor ære!
Jeg fotograferer også på kirkegårder rundt om i verden. De vakre minnene etter levd liv og savn berører og rører meg dypt. Necropolis – de dødes by der tiden står stille, der naturen noen ganger tar over og slik skaper kunst. Det vakre i det som var, i det forgjengelige. Minner om sorg, respekt og ærefrykt for livet, om kultur og levd liv, om de som har vært her før oss. Poetiske Fine Art portretter av stillhet, skapt for å pryde våre vegger. Du kan se flere HER
Til sist et portrett av et landskap i Skottland. Et sted omfavnet av vakker natur. Et stille sted med spor mennesker, uten at de fysisk er til stede. Jeg ser for meg dem som har levd her, hvordan de har hatt det, seremoniene og ritualene rundt begravelsene og alle som har søkt hit for å minnes sine døde. I sorg og fortvilelse, i takknemlighet og ydmykhet, for å finne ro og forsoning. Slik de som har gått foran oss har bevart mennesker og minner kan også vi bevare dem gjennom bildene våre. Gjennom våre portretter av mer enn mennesker!
