Min onkel hadde arvet et gammelt småbruk. Gården i Vestfold som moren hans vokste opp på hadde vært i familiens eie fra 1850-årene. Dette var et ganske enkelt bruk med en hest, tre kuer og tre sauer samt griser og høner under krigen. Til slutt var det bare tre ugifte søsken igjen her, alle stuet sammen på det lille grønne og lilla rommet oppe på loftet. Finstuen nede ble knapt brukt, den var kun til selskaps og det ble det lite av etter hvert. Ole gikk bort i 1988, Anna i 1989 og Anders i 1995 og med dem også gårdsdriften. Som ung gutt hadde min onkel bodd her et års tid og sammen med Ole og Anders hadde han tilbragt mye tid på jakt i skogen som tilhørte gården. Naturlig nok var det skogen som ble det viktigste for onkel da han overtok stedet. Han var blitt en eldre mann og vedlikehold utover det aller mest nødvendige ble ikke prioritert.
Da jeg kom til gården i 2014 var det det vakre i det slitne og forfalne som fanget min interesse og som jeg søkte å fange med kameraet. Tankene mine går til generasjonene som har strevd og levd her, det lille de måtte klare seg med, dagene i sol og i regn. Resultatet er kunstbilder til ettertanke, minner om levd liv, kultur og en vakker koloritt!
Se bildene her i galleriet!
