Den nye loven om retusjert reklame trådde i kraft 1. juli. Ifølge markedsføringsloven § 2 skal all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud som er endret ved retusjering, merkes med et standardmerke. Hensikten er å redusere kroppspress, særlig blant barn og unge. Det er Forbrukertilsynet som håndhever merkekravet og tilsynet publiserte derfor en veileder for praktisering av loven. Slik veilederen var formulert ville i praksis alle fotografier og videoer måtte merkes, dersom et menneske var avbildet eller filmet. En slik fortolkning av loven ville naturlig nok fått enorme konsekvenser for oss profesjonelle fotografer!
Norges Fotografforbund NFF var derfor raskt ute med å kontakte Forbrukertilsynet. Det hastet å finne en løsning på utfordringene profesjonelle fotografer fikk som følge av fortolkningen av den nye loven. Torsdag 28. juli hadde forbundet et dialogmøte med Forbrukertilsynet. På møtet deltok daglig leder i NFF Heidi Thon, kommersiell fotograf Pål M. Laukli og jeg. Det var viktig å representere bredden i faget vårt, å sikre god representasjon fra næringen. Møtet var konstruktivt og Forbrukertilsynet var lydhøre. Vi ble enige om en justering av veiledningen som gjør at loven nå og slik den var tenkt, rettes spesifikt mot de gruppene som bidrar til kroppspress mot barn og unge. Forbundet og Forbrukertilsynet ble enige om følgende uttalelse:
Justering av Forbrukertilsynets veiledning om retusjert reklame
Forbrukertilsynet og Norges Fotografforbund har i dag hatt et konstruktivt og oppklarende møte angående Forbrukertilsynets veiledning av det nye regelverket om retusjert reklame for fotografene.
På bakgrunn av det som framkom i møtet, vil Forbrukertilsynet endre veiledningen som er spesielt rettet mot profesjonelle fotografer og filmskapere. Etterbehandling av bilder og video som endrer hud, vil ikke utløse merkeplikt dersom dette ikke medfører kroppspress. Informasjonen på Forbrukertilsynets nettsider vil bli justert i henhold til dette.
– Vi ser at vi har vært for detaljert i vår veiledning, slik at hovedhensikten med regelverket ikke kommer tydelig nok fram. Det avgjørende for at merkeplikten skal inntre, er at endringene medfører kroppspress, sier fungerende direktør for forbrukertilsynet, Bente Øverli.
– Som bransje er vi opptatt av at bilder og videoer ikke skal bidra til kroppspress, og vi er fornøyde med at Forbrukertilsynet foretar justeringer i sin veiledning, og er opptatt av å lytte til bransjen, sier Heidi Thon, daglig leder i Norges Fotografforbund.
Norges Fotografforbund har i etterkant mottatt takkemeldinger fra andre organisasjoner, blant annet Annonseforeningen, kommersielle fotobyråer og musikkbransjen. De tar selvkritikk for at de ikke var oppmerksomme og reagerte på innføringen av loven, den opprinnelig strenge tolkningen av denne og konsekvensene for deres respektive næringer. Her er artikler fra NRK og Kampanje og jeg siterer kollega Pål M. Lauki som oppsummerer det hele presist: ‘Vi er fornøyd med justeringene. Vi havner i en situasjon hvor vi kan gjøre jobben vår og hvor det å justere et bilde ikke er synonymt med å skape kroppspress. Kundene våre kan slappe av og kampanjene deres kan gå på lufta uten å merkes, med mindre de har manipulert kroppslige proporsjoner eller gjort noen veldig glatte i huden.’
Tusen takk til Norges Fotografforbund som fikk istand møtet med Forbrukertilsynet og som ba meg om å være med. NFF utviste ekte lederskap der de andre organisasjonene glimret med sitt fravær. Samarbeide er utrolig viktig og denne saken viser hvor nødvendig det er å stå sammen. Oppfordrer med dette alle fotografer som står utenfor til å melde dere inn i NFF!
