Når et år er over er det alltid rom for ettertanke og en slags oppsummering. Hvem har jeg møtt, hva har jeg jobbet med, hva har jeg lært og delt videre? Og ikke minst – hva har dette siste året tilført meg som menneske? Mangt kan sies om 2022 og med Russlands brutale invasjon og okkupasjon av deler av Ukraina 24. februar er dette et år jeg vet mange med meg gjerne skulle satt en stor strek over. Alle historiene som mine venner i Estland har delt om russisk okkupasjon gjennom 50 år, alt vi leser om i historiebøkene og som vi nå daglig blir vitne til i aviser og på nettet fordi det skjer akkurat nå, her i Europa… det finnes bare ikke sterke nok ord… Måtte 2023 bli et bedre år for oss alle!
Så er det vesentlige sagt og denne bloggposten skal jo mest av alt handle om bilder og mitt virke som fotograf. I så måte startet 2022 riktig så bra for på nyåret fikk jeg gleden av å skape Fine Art portretter for vår eminente visekunstner Lars Klevstrand til hans nye album ‘Fralandsvind’ og singelen ‘Tung tids tale’ – Halldis Moren Vesaas sitt berømte dikt om fellesskap. Skrevet i 1945 minner det oss om at vi må holde sammen i vanskelige tider. Brått ble dette uhyggelig mye mer aktuelt: ‘Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi.’ Lars Klevstrand slutter aldri å imponere – tekstene til noen av våre viktigste diktere som han har tonesatt, hans flotte stemme og hans sosiale engasjement. Takk Lars!
Prosjektet og boken min Big Heart, Strong Hands om de gamle kvinnene på de estiske øyene Kihnu og Manija har blitt utrolig godt mottatt verden rundt. Også her hjemme og i fjor holdt jeg flere foredrag. Først i februar på Asker Museum som en del av deres lørdagseminar ‘Østersjøen forener’ – en kulturutveksling mellom Estland, Latvia, Litauen, Polen og Norge. Deretter i mars på landsmøtet til Norges Fotografforbund NFF – ‘Fokus 2022’ som ble avholdt i Kristiansand. Veldig hyggelig å få dele bilder og historier på arrangementer som dette og ikke minst for mine dyktige kollegaer. En stor ære er det også!
Jeg brenner for å dele kunnskapen min med andre og en viktig del av min virksomhet er Mentorprogrammet i portrettfoto som jeg leder og som alltid er med på å prege året mitt på en veldig god måte. Dette er er ett-årig program for en liten gruppe fotografer og hvor den enkelte deltakers utvikling settes i høysetet enten man jobber dokumentarisk, i studio, utendørs eller med Fine Art portrettering, med fotobok eller utstilling. Det er så fint å få bidra til andres vekst, glede seg sammen over fremgang og resultater. Her lærer alle av hverandre og det i seg selv er så bra! Nytt Mentorprogram starter i september, påmeldingen er fortløpende og du kan lese mer HER
Den nye loven om merking av retusjert reklame som kom 1. juli snudde vår hverdag som fotografer opp ned. Fortolkningen fra Forbrukertilsynet som skal påse at loven overholdes innebar at vi fotografer måtte merke alle bilder med mennesker som vi delte på nettet som retusjerte. Alle bildene vi deler regnes nemlig som egenreklame og merkekravet ble oppfylt bare ved å konvertere en rå-fil til jpg. Loven bar preg av slett arbeide og dette opprørte meg veldig sterkt!
Norges Fotografforbund NFF var raskt ute med å kontakte Forbrukertilsynet. Det hastet å finne en løsning på utfordringene profesjonelle fotografer fikk som følge av fortolkningen av den nye loven. Torsdag 28. juli hadde forbundet et dialogmøte med Forbrukertilsynet. På møtet deltok daglig leder i NFF Heidi Thon, kommersiell fotograf Pål M. Laukli og jeg. Det var viktig å representere bredden i faget vårt, å sikre god representasjon fra næringen. Møtet var konstruktivt og Forbrukertilsynet var lydhøre. Vi ble enige om en justering av veiledningen som gjør at loven slik den var tenkt rettes spesifikt mot de gruppene som bidrar til kroppspress mot barn og unge som jo er veldig viktig og ikke umuliggjør vår jobb som fotografer!
I august var jeg i vinden igjen! FRAMES Magazine er et anerkjent, internasjonalt fotomagasin som presenterer bilder i alle sjangre av både nye talenter og etablerte fotografer. FRAMES Magazine har også en egen podcast og blant verdenskjente fotografer som Steve McCurry finner du også meg. Her deler jeg min kunstneriske reise, fra skolegang til min 25-årige karriere som klesdesigner og frem til en etablert fotograf i godt voksen alder. Tusen takk til fotograf og redaktør Tomasz Trzebiatowski som inviterte meg. For å høre podcasten klikk HER
I 2022 holdt jeg to portrettkurs i mitt hyggelige fotostudio på Gjettum Gård – et i mai og et i september. Vi hadde som vanlig med flotte modeller og vi var heldige både med fotoværet, den vakre vårblomstringen og den myke sensommeren på jordet. Vi fikk også tid til å jobbe i studio hvor noen av deltakerne stilte opp som modeller. Jeg viste poseringer og hvordan jeg lyssetter med ledlys som illuderer naturlig lys. Vi gikk selvsagt også gjennom bildene fra lørdagen og jeg delte tips og triks i redigeringen både i Adobe Lightroom Classic og Adobe Photoshop. To vel gjennomførte kurs med veldig hyggelige deltakere og godt læringsmiljø! Nytt portrettkurs blir 6. – 7. mai i mitt studio og du kan lese mer HER
På forsommeren begynte det å dukke opp en mengde annerledes-bilder på sosiale medier, bilder som fikk meg til å stoppe opp og lure. For bildene hadde et helt eget uttrykk, noe mellom illustrasjon og fotografi. Så dukket begrepet AI opp, altså Artificial Intelligence – på norsk kunstig intelligens. Enkelt beskrevet innebærer dette at dataprogrammer lager bilder basert på ordene vi mater dem med. Utviklingen går med rekordfart og mangt kan sies om dette. At vi nå kan lage portretter av mennesker som ikke finnes og med en kvalitet tilnærmet fotografiet er skremmende. Den anerkjente Magnumfotografen Jonas Bendiksen var tidlig ute med The Book of Veles hvor han satte nettopp dette på prøve.
AI åpner for fantastiske, kreative muligheter og bildet over er et eksempel på dette. Vakre Ingeborg er fotografert i studio på mitt Fine Art kurs i november, bakgrunnen har jeg skapt i programmet Midjourney. Det inngår selvsagt en hel del redigering i Adobe Photoshop i tillegg, som toneringer og flere lag med teksturer. Det er slik jeg ønsker å bruke AI, ikke til å erstatte levende mennesker og det menneskelige. Jeg ser heller ikke for meg at disse programmene vil kunne erstatte vår jobb som fotografer selv om mange forståelig nok er redde for dette. For vi trenger jo alle flotte fotografier av våre nære og kjære, for nå og for fremtiden!
Senhøstes 2021 var det Paris Photo og jeg var invitert til boksignering hos min forlegger Dewi Lewis Publishing på denne store, internasjonale fotoutstillingen. Dette var en flott opplevelse! Samtidig fikk jeg utforsket flere av byens majestetiske, gamle gravlunder. Jeg har et pågående fotoprosjekt nettopp om dette, om hvordan vi bevarer minnene om dem som har gått foran oss. Det er så mye kjærlighet her, så mye sorg og allikevel så utrolig vakkert – det er dette vakre jeg søker å formidle og jeg kom hjem med mange unike bilder. Og noen ganger må bildene bare få ligge der på harddiskene til tiden er inne for å gjøre utvalg og ferdigstille de beste. Slik også med denne serien. Bildene en enkelt eksponering i kamera, deretter arbeider jeg med toneringene og det kunstneriske uttrykket. Bildene over er noen av de første jeg har ferdigstilt og nå er jeg i full gang med resten. Hva dette blir til slutt vet jeg enda ikke, men jeg ser for meg store kunstbilder til glede for den som betrakter. Kanskje blir dette også en ny bok?
I august ble jeg invitert til å stille ut i anerkjente Side Gallery i Newcastle upon Tyne; England. Min separatutstilling med 59 kunstfotografier fylte galleriets andre etasje, mens Graciela Iturbide som er en av Latin-Amerikas mest innflytelsesrike fotografer viste den anerkjente og viktig serien Juchitán i etasjen over. Det er spennende at Side Gallery valgte å vise to så visuelt forskjellige utstillinger parallelt. Graciela Iturbides bilder i sort/hvitt står i sterk kontrast til mine fargesterke. Kvinnene lever totalt forskjellige liv på hver sin side av jordkloden og samtidig har de noe til felles; matriarkatet. For Kihnukulturen omtales gjerne som Europas siste matriarkat, og utstillingens tittel er da også ‘Matriarchy’. Interessant nok er både Juchitán- og Kihnukulturen på UNESCOs verdensarvliste. Tusen takk til kurator Kerry Lowes og til Norske Fagfotografers Fond for viktige bidrag! Utstillingen varte i hele to måneder fra 29. oktober til 23. desember og vil du se bilder og lese mer klikker du HER
Årets siste fotografering gledet meg stort. Anne Marie kom for sin personlige Fine Art-fotografering. Vi jobbet med styling og og vi jobbet med uttrykk. Samtidig visualiserte jeg som vanlig det ferdige resultatet. Anne Maries tidløse, vakre utseende tar meg til en annen tid – jeg tenker på Emily Brontë og Wuthering Heights. Her er to favoritter fra fotograferingen. Bakgrunnene på bildene har jeg skapt digitalt, lag på lag med strukturer og toneringer i Photoshop. Denne kreative delen av fotografiet er noe av det jeg liker aller best, ikke minst fordi den får frem kunstneren i meg. Tusen takk for din tilstedeværelse og tålmodighet Anne Marie!
